Saturday, March 13, 2010

Onsdag 10. mars 2010

 I dag ble jeg med Jojo, Elisa og foreldrene til Jojo på besøk til en kunstner som moren til Jojo kjenner. Han heter Julio E. Goya og er vel ansett ikke bare på Okinawa, men også i hjemlandet Argentina. 

Studioet hans var bitte lite, men veldig innholdsrikt. Han lager ting i metall. Både gjenbruk og nytt. Alt fra figurer til stoler. Da vi var der var han fullt opptatt med å forberede en ny utstilling som skal være i Kyoto neste uke. 

 

Fra Julio Goya dro vi videre til et "connection-event" på Naha Terrace hotell. Det var et arrangement for samarbeid mellom amerikanske selskaper og Okinawa, der meningen var å skaffe kontakter, samtidig som Mike sitt selskap "I <3>

 Underholdningen denne kvelden var en moteoppvisning, til min store glede. Det viste seg å være noe litt annet enn jeg hadde forventet, men helt klart underholdende. Et av de representerte selskapene, Loco Boutique, hadde en visning av sin strandkolleksjon, og av sesongens brudekjoler/ gallakjoler. Jentene går på et av universitetene i Naha. 



Da en av Mike sine ansatte ikke kunne stille på jobb denne kvelden fikk jeg hennes plass, og fikk dermed gratis mat og drikke. Medaljens bakside var at jeg måtte gå rundt og dele ut "I <3>


Tsuha san, undertegnede og Jojo mot slutten av kvelden. Gode og mette på kake og godt fornøyde med kvelden så langt.


Meg, Elisa, Jojo og en av kveldens viktigste menn, han som kom med vinen. Helt fra Marokko! God vin, hyggelig fyr. Han snakket fransk, så jeg prøvde å snakke litt med ham. Dessverre har hjernen min tydeligvis bare kapasitet for 3 språk av gangen, japansk, engelsk og norsk. Så den eneste fransken jeg kunne komme på var : "Un bon vin blanc" og "Un petit peut".
Forretningskvinnene bak Loco Boutique.

 Den minst sjenerte av jentene, i kveldens mest utfordrende kjole. Som Jojo sa: "I don't think I ever saw a dress that long, that leaves so little to imagination." 

Visningen var mer underholdning enn mote. Jentene danset opp og ned scenen på et vis jeg tror man kun finner på mer lugubre steder i Norge. Selve showet var i og for seg ikke så upassende, men settingen var for meg noe merkelig. Dresskledde menn og kvinner, samlet rundt en scene der 20-25 år gamle jenter ålet seg i nærmest ikke-ekstisterende bikinier etter 80-talls discomusikk. Men så er vi også i Japan.


 Den andre og siste delen av underholdningen var brudekjoler ++. Denne var utrolig søt. Jeg regner med at dette er en nattkjole.


Brudekjolene var nokså spektakulære! Blonder, blomster, tyll, farger og masse masse volum. 





No comments:

Post a Comment