Torsdag 1. april:: Tokyo ni ikkoo!

 Det var veldig trist å måtte ta farvel med Elisa, Jojo og Okinawa. Skulle gjerne tilbrakt minst en måned til i deres selskap på denne øyen. Heldigvis skal jeg ganske sikkert se dem igjen i mai, hvis de får rimelige billetter til Tokyo. 

Flyet til Tokyo landet ti minutter før det siste toget til Shinagawa og Ikebukuro der jeg hadde reservert rom på et ungdomsherberge. Plan B var å overnatte på flyplassen, men akkurat i det jeg fant et passende sted og var i gang med å rigge meg til, kom en vakt og sa at flyplassen skulle stenge og at jeg måtte ut. Jeg forklarte situasjonen, og den beste løsningen han hadde var at jeg skulle ta toget i Kamata der jeg kunne vente på en café eller noe på det første toget. 

Jeg satte meg på toget og prøvde å finne Kamata på kartet i guideboken min. Tydeligvis var stedet for lite til å fortjene noen plass der. Etter noen minutter på toget var vi plutselig fremme, og alle måtte gå av. Det var helt klart ikke bare jeg som ikke hadde planlagt å tilbringe natten i Kamata. Alle begynte å tusle i ulike retninger med koffert på slep. Etter å ha vandret noen kvartaler tok en jente meg igjen og lurte på om jeg hadde noe sted å være. Hun foreslo at vi skulle gå på Mos Burger og spise litt og være der til det stengte. Hun var veldig søt, og fortalte meg at hun var på vei til Shibuya for å besøke broren sin. Hun hadde nettopp blitt uteksaminert fra universitetet og hadde fått en jobb i Tokyo. 

Da Mos Burger stengte klokken 2, gikk vi lenger inn i byen. Vi prøvde å finne en døgnåpen café, men alle vi fant var enten fulle eller skitne. Da vi var på nippet til å gi opp og tilbringe natten på Family Mart, fant vi heldigvis en internett-café. Vi fikk et rom for to timer og satte oss ned for å se "Benjamin Button". 

Klokken halv 5 gikk vi tilbake til stasjonen. Den var til vår store forargelse fortsatt stengt. Vi tuslet litt på måfå rundt stasjonen, og til vår store glede og trøst fant vi en elv med kirsebærtrær i full blomst. Det var en relativt absurd opplevelse, å stå overtrøtt under kirsebærtrærne sammen med en totalt fremmed, klokken halv 5 om morgenen i en by som ikke finnes på kartet. Jeg var for trøtt til å se noe annet enn det vakre ved stunden.
Klokken 5 kom toget, klokken 7 var jeg i Ikebukuro og klokken halv 8 la jeg meg endelig til å sove noen timer.