Japanfrøken: Busstur med Lions

Forrige søndag var Eleni og jeg og en gjeng med andre utvekslingsstudenter på busstur med LIONS. De arrangerer hvert år en sightseeing-busstur for noen av elevene, og vi var de heldige til å bli plukket ut i år!

Første stopp var Nihon-ji. Japans største sten-Buddha. Etter å ha tilbragt de siste to månedene i storbyen, var det utrolig deilig å komme ut i naturen og den friske luften. Vi gikk en tur opp i åsen, langs en sti der det sto uttallige Buddhaer. Opp trapper og ned smale stier. Det var utrolig fint og frodig.

Etter Buddhaen var det duket for lunsj og selvfølgelig karaoke, på et hotell på ruten vår. Vi fikk gratis sake og øl, og for de som ville var det bare å ta en tur i Onsen (varm kilde) etter måltidet. Kilden var ute, og selvom det var litt rart å plutselig skulle være naken og ligge og vake i en varm kilde sammen med en gjeng jenter man aldri har sett før, så var det veldig fint! Det var ute, og det var kjempedeilig å ligge med varmt vann til brystet og kjenne regnet på skuldrene. (Ingen bilder dessverre..)

Nest siste stopp på ruten var Kamogawa Seaworld.

Vi så spekkhuggerene bli matet og gjøre diverse kunster og triks.

Sjøløvene

Og til slutt hvithvalene. Det var helt utrolig hvor flinke de var!

Eleni og jeg sto sikkert et kvarter utenfor oterburet og prøvde å ta bilde av dem. De var så søte, lå og koste og kjælte med hverandre, men de sto jo aldri stille. Til slutt skjønte vi at det var litt mer enn vanlig pusing på gang...

Vi stoppet og kjøpte snacks på veien hjem. De andre kjøpte i tonnevis, for å ta med til venner som gave eller bare for å ha selv. Jeg nøyde meg med å gå rundt og se på alt det rare. Det på bildet over er bitte små, tørkede fisk. Vet ikke helt hva slags krydder det var på, men det smakte litt salt, så regner med at det var noe soya-et-eller-annet. Godt var det i alle fall ikke.

Det var gratis mat og drikke hele dagen! Frokost, lunsj og middag.

Eleni bestemte seg for å kjøpe litt laks. Vi hadde tilbragt store deler av dagen med å løpe for å ikke miste bussen, så da vi allerede var litt sene ble vi ikke akkurat mindre stresset av at kortautomaten måtte hentes inn på en tralle fra bakrommet, det skulle signeres og alt tok selvfølgelig eviglang tid.

På veien hjem, da vi egentlig var litt ferdige med å være sosiale, mettet på kulturelle innslag for en dag, og klare for sengen, dukket det opp en TV i taket. Det skulle synges karaoke. Hadde gleden av å høre "My Way", "Yesterday" og en hel del japanske ballader over et meget slitent høyttaleranlegg, fra en nokså brisen gjeng bestående av stort sett tonedøve kinesere hele veien hjem.